På Ronnebakken har vi alltid flere pågående prosjekter rundt kultivering og dyrking av pryd-, mat- og nyttevekster. Siden Ronnebakken for oss er et land- og fritidssted, satser vi på vekster og metoder som ikke krever at noen er der hele tiden. Vi henter derfor mye inspirasjon fra permakultur og skoghagebruk, med dyrking på naturens premisser. Dette er kanskje ikke helt slik det ble dyrket av tidligere generasjoner, men sannsynligvis likevel mer likt en dagens mekaniserte landbruk eller "Plantasjen dyrking" med alle slags dyre og kunstige remedier. Vi ser på det å dyrke som en viktig del av å bringe tilbake kulturlandskapet på Ronnebakken.
Eksempler på elementer vi tar inn er fokus på flerårige vekster, samplanting og samarbeid mellom vekster, gravefri dyrking og markdekke, leplanting og tredimensjonal dyrking, vannkonservasjon, kompostering og bruk av organisk materiale til å bygge jord.
Et stort fokus er trær. Både stedlige trær som osp, eik, hassel og villeple, og de vi velger å plante inn som pryd-, frukt- og nøttetrær. Her kan du se en oversikt over alle trær og busker vi har plantet på Ronnebakken. Planta trær og busker.
Bak gården finner vi Stufeda som er det mest utviklede og nok det aller beste dyrkeområdet. Et større flatt, vindskjermet og solrikt område med god jord og enkel tilgang fra gård og hytte. Litlefeda (Brokka) er en eng som ligger langs med veien inn til Ronnebakken. Litlefeda har nok vært brukt til beite- og slåtteeng i gamle dager, og har stort potensiale. Innenfor Litlefeda ligger det som fra gammelt av heter Geideflikken. Her, skjærmet av eiketrær, ser vi for oss et godt område for nøttetrær og skoghage.
Disse tre blir nok hovedområdene for dyrking på gården, men vi gleder oss til å gjøre det fint mange andre steder; Bak garasjen på Ronnebakken finner vi en gresslagt vestvendt bakke opp til Sauedalen, som også kan bli fint med pryd- og frukttre eller busker med tiden. På veien mellom huset og hytta på Kollen, som vi kaller "Platået", eller i bakken opp fra Litlefeda kan en allerede plukke med seg noe å putte i munnen eller lage mat av. Og i "Holtet" mellom pumpeboden og "Tempelhagen" med tempeltre (ginko) og det hele, er det også potensiale for å få det veldig fint.
Hoveddyrking med kjøkkenhage, epletrær og dam.
Tiltenkt frukt- og bærhage
Tiltenkt skoghage
Navnet Stufeda finner en på gamle kart og var nok også i gamle dager det beste jordbruksarealet. "Feda" betyr lav gresslette og et vanlig navn på Sørlandet om fast, myraktig jord. Stufeda er på ca 1.4 mål. Kjøkkenhagen er på 70 m2 (per 2025). Vi har plantet flere epletrær, pæretrær og nøttetrær som valnøtt. Bærbusker som bringebær, rips, solbær, jostabær, haskap og tindved finner du også. Og inntil den varme solveggen i nordkanten vokser det druer. Gresset blir slått jevnlig gjennom våren, sommeren og høsten med en trofast Viking gressklipper og blir finere år for år.
Stufeda var forsvunnet helt og blitt til krattskog da gården ble overtatt i 2019. Å rydde feda krevde mye arbeid og tid. Utallige trær og rønninger har blitt felt. Stubber har blitt gravd ut eller gravd ned. Grener og småtrær har blitt kjørt gjennom flishugger. Flisa har vi brukt til ganger i kjøkkenhagen, til å dekke rundt trær og til å fylle på Hügelbedet.
Kjøkkenhagen er midtpunktet på Stufeda. Vi dekket til området i to år fra 2022 for å kvele kveke og annet rotugress. I 2024 fjernet vi duken og dyrket poteter. Det er en god måte å bearbeide et nytt dyrkningsområde på. Fra Ramsjord har vi hentet sauetalle for å bygge jord og tilføre næring. Treflis fra trær og greiner vi har ryddet, løv og sammenskrapt materiale samt kommunal og egenprodusert kompost er lagt på for å bygge jord. Vi dyrker så langt som mulig uten å grave eller vende jorda. Såkalt "No Dig" eller gravefritt. Ved å gjøre dette gis jordlivet med mark, mikrorganismer og sopp best mulig levekår. En tenker at det er jordlivet som skal mates, så mater jordlivet det man dyrker. En gravefri åker med mye organisk materiale holder godt på vann, og røttene trekker dypt. Stufeda ligger ved foten av heia, og mye vann renner også ned derfra. Den klarer seg ganske godt uten vanning når vi er borte. Når vi likevel må hjelpe litt hentes vann med kanner fra dammen.
Kjøkkenhagen er anlagt med flere faste bed orientert øst/vest. Disse bedene er ca 10 meter lange. Vi bruker "markedshagemål" 75cm brede bed med 40 cm brede ganger av treflis i mellom hvert bed. Noen bed er kun for flerårige vekster. Jordskokk, asparges, jordbær, rabarbra, løpestikke, urter, klatreplanter, gressløk og annen flerårig løk. Ett kantbed er et Hügelbed. Her er store stokker, røtter og halvråtne stubber er gravd ned i bunn. Dette gir næring over tid og holder godt på vannet. Så er lag på lag med kvist, gressklipp, løv og avfall dynget på før et siste lag med jord og kompost. Et arbeidsbord ble laget av en steinplate på en høyt kappet stubbe fra et av de større trærne som var her før.
Her kan du se dyrkeplanen for 2026 og det som blir plantet og sådd etterhvert som sesongen begynner: Åker 2026.
Kjøkkenhagen i mai
Spirende asparges i april
Babystor squash fra hagen
Potethøst
Blomster fra kjøkkenhagen
Markens grøde
Gourmetmat fra hagen
Det første epletreet
Dammen på Stufeda var det store prosjektet til Esben i 2024. Sammen med gode hjelpere. Den heter "øvre dam" eller "første stampe" siden kulpen i "Tempelhagen" nedenfor skal bli en ny dam med tiden. Dammen ble gravd ut av et myrlent område i enden av Stufeda. Vi tror at det er laget en underjordisk steinbekk ned fra Sauedalen ovenfor og videre til Ramsjord nedenfor. Det er ihvertfall godt tilsig av rent vann. Dette er virkelig i ferd med å bli et idyllisk sted. For morgensol og ettermiddagsskygge. Og den er en magnet på insekter og fugleliv, som er viktige for mangfoldet av liv på Stufeda.
Dammen ble grav ut med minigraver. Fiberduk og tykk damduk er dekket av elvestein. På sidene er duken dekket av planter og stedlig rullestein.
Dammen fylles for første gang
Planering og vannteknikk av Esben
Elvestein for å skjule duken
Kristin og Anna fisker i dammen